Store undersøkelser

Dette er uka for undersøkelser. Det er mer enn en uke å vente på resultatene.

Dette er uken som jeg både har venta på og grudd meg til. Jeg har venta på den, fordi den vil gi svar på det store spørsmålet som vi alle lurer på; har cellegiften virket denne gangen? Og svaret, ja det gruer jeg meg til.

Jeg har ikke så store forhåpninger til at det blir positivt, men jeg må jo håpe jeg også når alle andre gjør det.

På onsdag tok de MR av hodet mitt, det er en undersøkelse som jeg hater, men merkelig nok går den bedre for hver gang. Denne gangen klarte de til og med sette veneflonen på første forsøk.

I morgen skal jeg ta ny CT av mage, bekken og lunger. Denne undersøkelsen hater jeg, ikke på grunn av at jeg må inn i maskinen, men det er den literen med vann jeg må drikke på en time før undersøkelsen.

Jeg sliter nok som det er med å få i meg drikke, og jeg blir kvalm av å presse i meg så mye drikke på kort tid. Håper at det går like greit å få i veneflonen som på onsdag. Grunnen til at jeg får veneflon er at de skal gi kontrastvæske under undersøkelsen.

Neste uke faller dommen. Da kommer resultatet av MR- og CT-undersøkelsen. Jeg gruer meg til legetimen. Gruer meg mest på grunn av alle valgene jeg må ta. Valg som avgjør hvordan dagene blir fremover.

Men legetimen er ikke før i slutten av neste uke. Og jeg skal ikke tenke noe på alle spørsmål og svar før da. Inntil da skal jeg kose meg meg luestrikking og julegaveproduksjon.