En tung uke - men prøver å holde håpet oppe.

På mandag i forrige uke var jeg på Ullevål for å ta en MR undersøkelse. Den siste tiden har jeg slitt med en vond skulder og den har bare blitt verre og verre.
Man tenker jo ikke på at dette kan være kreft når en for bare et par måneder siden har fått beskjed om at en er helt frisk. Uka gikk og da det nærmet seg fredag tenkete jeg at om jeg ikke hadde hørt noe fra sykehuset så var det sikkert ikke no alvorlig, men på fredag kom telefonen. Jeg fikk beskjed om å komme på sykehuset på mandag, men jeg bad om å få vite det med en gang om det var noe galt. Jeg ville jo ikke ødelegge helgen.
Jeg fikk time kl 13.00 på fredagen, og jeg viste jo allerede da at det ikke var no hyggelig beskjed jeg kom til å få. Det var godt å ha med min kjære, slik at jeg slapp å ta dette helt alene.
Da jeg kom inn fikk jeg vite at det ble gjort funn på MR som ikke var så "hyggelige." Vi vet jo ikke helt hva detter er enda, men siden du har hatt kreft er det mest sannsynlig at dette er spredning til skjelettet. Det er gjort funn i beinstrukturen i skulder, rygg og bekken.
Det var ikke no hyggelig beskjed å få, og selv om jeg hadde forbredt meg på dette var det veldig tungt å høre det. Det var godt da å ha en skulder å gråte på.
Jeg har vært inne på Ullevål og tatt blodprøver og en liten legesjekk. I morgen skal jeg inn og ta biopsi (vevsprøve) og det er etter denne prøven jeg får endelig svar på hva dette er.
Jeg gruer meg veldig til å få vite, men jeg har forbredt meg på det værst tenkelige, så får jeg helle få en positiv overraskelse.
Jeg blir helt overveldet over alle som sender meg meldinger og tenker på meg. Det er godt å vite at dere er der alle sammen. Jeg skal reise inn på sykehuset i kveld, og håper jeg får sovet litt i natt og klarer å stenge de værste tankene ute.