Blodig urettferdig

Er det ikke typisk? Når julefreden har senka seg og du tror at nå endelig er alt helt perfekt, så må det skje. Jeg må selvfølgelig bli dårlig.

Jeg hadde gleda meg så mye til denne jula, for den skulle jo bli perfekt. Jeg fikk julekvelden og første juledag hjemme, men begynte å ane at det kom til å skje noe da jeg ikke orka og spise no særlig, og at kvalmen bare blei mere intens.

Så 2. juledag prøvde jeg å våkne både en, to og tre ganger uten å lykkes. Da jeg ikke klarte å gi andre svar en «øøøø», «emm» på spørsmål jeg fikk, ringte mannen til Ullevål. Han var jo bekymra for meg, og likte ikke helt utviklingen han hadde sett i løpet av den siste uka.

Jeg har ikke fått i meg noe særlig drikke og mat den siste tiden, så når jeg begynner å kaste opp, er det ikke så mye å gå på.

Det tok ikke lang tid før ambulansen kom og hentet meg, og jeg ble kjørt til Ullevål. Der tok jeg blodprøver, som viste at jeg hadde en blodprosent på ca. 8, noe som er ganske lavt. Det blei da bestemt at jeg skulle få blod og væske.

Først fikk jeg en liter væske, og nå i skrivende stund går den første av to poser blod inn i kroppen. Trodde jeg kom til å bli kvalm og brekke meg ved synet av blodposene, men det går faktisk mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg reagerer ikke på det i det heletatt.

Nå håper jeg på at dette gjør meg mye bedre, og at jeg er i så god form at jeg kan få reise hjem i morgen.