Hva nå?

Det er ikke lett å være tøff og si at det går bra nå lengre.

I dag ble beskjeden om at kreften har fått et stort overtak bekreftet av leger, og det har gått fra å tenke positivt om at ting skal gå bra til at situasjonen nå er alvorlig - nå sier legene at jeg er alvorlig syk og at jeg nå går inn i en tøff tid. En tøff tid for alle på alle måter.
Ikke minst kommer alle tanker og spørsmål: Hva nå? Hvor fort vil dette gå? Hvor lenge får jeg leve? Har jeg mye tid igjen?
Legene vil prøve en siste type cellegift - mest for å lindre og kanskje klare å holde sykdommen i sjakk en stund til.
For tiden er jeg på Ullevål, og jeg blir her en stund til. Jeg skal få opperert inn WAP, slik at det skal bli lettere å få gitt meg medisiner. Jeg er visst ikke så lett å stikke lengre. Jeg gruer meg litt til inngrepet, men det går nok fint.

Ellers er det ok å være her, jeg får god pleie og de som jobber her er gode, og ikke minst tar de seg god tid til å snakke og til å trøste.
I dag har jeg besøk av hele familien, det er godt å ha alle hos seg.
Jeg har heldigvis god smertelindring nå, og jeg orker å gå noen turer i gangen. Jeg håper det går like greit fremover. Det blir en tøff tid med mange tanker å forholde seg til, men en får ta en dag om gangen og håpe på at medisiner kan gi ekstra med tid og gode dager.