Anja er sliten. Trøtt. Stolt og sterk.
Av og til går uante krefter med til et løft. Andre ganger er alt bare umulig. Anja vil for mye.
De tre første dagene med stråling i ryggen måtte hun ligge på sykehus. Hver dag skulle hun ihvertfall hjem imorra. Tidlig.
Ting tar tid
Det ble fredag før ho kunne skrives ut. Tirsdag trodde hun at det bar inn på ny. Det var blitt tungt å puste. Hun ble redd. Men det gikk over.
Nå er det halvveis gjennom strålebehandlingen av ryggen. Anja har endelig lært at det er annet enn ønsker og vilje som bestemmer tempoet.
"Mamman min"
Pappagutten Andreas har trengt litt tilvenning til at mamma er tilgjengelig for han. Men nå er han like stolt av mamman sin som av pappan sin igjen.
Andreas lar aldri en sjanse gå fra seg til å fortelle at han skal "fly sammen mamman min, jeg. oppi lufta". Første april nærmer seg med stormskritt, og Anja kan ikke helt slå seg til ro med at det skal gå bra.
April i Paris
Nå står legekontroll for tur. Deretter hjelpemiddellageret for å låne en lett, sammenklappbar rullestol til turen. Stor by og store parker skal ikke få bli noe hinder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar