torsdag 24. november 2011

Mat og drikke og smertepumpe

«Det gjør vondt sier Anja.
«De har vært og tatt røntgen i dag, og alt ser ut til å være på plass, men jeg har ikke vært oppe og gått ennå,» forteller hun.

Det er forståelig. Posene henger fra en stang i sengestolpen. Rullestangen er løs. Anja er lagt i rør. Inn renner væske, næring og lokalbedøvelse fra to poser og en smertepumpe. To kabler er lagt ut, en rød fra såret og en... æsj, nok-om-det.

Anja får hvile. Hun deler rom med en noe mer rørig pasient. Hun snakker våkent når hun slipper å måtte holde en telefon. Jeg skulle kjøpt den minste bittelille nye blåtann håndfrien fra Jabra.

Anja snakker plutselig mer entusiastisk om metal. Mer bestemt metall og andre kunstige bein. Noen jernstenger og stillaser er allerede skrudd løs fra operasjonsåret.

Såret starter ikke langt over albuen, og går tvers over skulderen og litt opp på siden av halsen. Immunforsvaret lager hevelser. Anja fortsetter på morfin, morfinsulfat, kvalmestillende og paracet.

Armen er hoven og varm, ellers kjenner ikke Anja særlig smerte av såret. Det er inni det gjør vondt.
«Dem har løsna på musklene og sagd av beinet, da,» sier hun.
«De har satt inn en beinpinne og en ny kule, og utenpå har de trekt ei strømpe, som musklene er sydd fast i.»
Saw VII, eat your heart out!

Også kreftcellene i armen er fjernet. De som ikke ble noe mindre av stråling. De som har brukket armen og ødelagt skulderleddet. Borte. Bare små igjen. Det som vokser minst. Anja får armen sin tilbake.

I morgen skal Anja tilbake til Ullevål. Eller de sier så. Ingenting er helt fullstendig sikkert. Annet enn at Anja er innlagt på sykehus for operasjon, og kan ikke skrives ut på grunn av tilstanden. Men dette er et sykehus. Ett sykehus. Og det kalles fremdeles tre forskjellige ting. Sånn at noen vet hvor de skal.

Men Anja skal i gang med cellegift så fort som mulig. De som behandler kreften er på Ullevål. Også kalt Oslo Universitets Sykehus. I likhet med radiumen og riksen. Og besøkende bes ikke ta med blomster, da blomster i vann er å anse som bakteriebomber.
(Jon Arne)

1 kommentar:

  1. Da er i hvert fall operasjonen vel over! Her på skolen sender vi mange gode tanker til deg Anja, og dere fire andre i familien, hver eneste dag!
    Mange klemmer fra Ingunn

    SvarSlett