Venter på operasjon

Sånn kan det også gå. Etter strålebehandling. Hvis man er blant de uheldige. Det kunne bli smertefullt. Ja, det kan det. Mandag etter siste strålebehandling var ikke lenger morfindosene og paracet nok. I hvert fall ikke etter at det smalt i armen.

Tirsdag bar det inn på Kreftsenteret igjen, relativt raskt ble jeg lagt inn. Denne gang på andre siden av tredje etasje. Smertelindringsavdelingen. Skummelt. Det har alltid stått for meg som siste reis. Når det ikke lenger er noe håp. Her fikk jeg vite at jeg kunne ta mye større doser enn jeg hadde fått resept for.

Jeg måtte ha mye morfin for å sove den første natta. Onsdag tok jeg røntgen: "Du har brekt armen, du, så det er ikke rart at du har vondt." Kreften gjør skjellettet porøst. Strålebehandlingen gjør skjellettet porøst.

Men det er ikke bare så enkelt: "Kreften har spist opp hele skulderleddet ditt, den, så du må få nytt ledd." Ortopeden kom sent onsdag kveld. Vekket meg, jeg som endelig hadde sovnet til folkelig tid. Jeg ble sak på møte morgenen etter, og måtte forberede meg på å måtte vente et par tre dager på operasjon. Nå er møtet over, og jeg skal opereres på Radiumhospitalet. Neste uke!

I mellomtiden skal jeg få lov til å ligge her med brukket arm. Med masse morfin og kvalmedempende går dagene, og nå håper jeg bare at det blir operasjon tidlig til uka. Jeg er i hvert fall blitt lovt at jeg ikke skal jages hjem før jeg er i stand til å ta vare på meg sjøl.