lørdag 26. november 2011

Opp og stå og «hjem» til Ullevål

Anja ble kjørt til sengeposten på Kreftsenteret ved Ullevål sykehus tidlig på ettermiddagen fredag. Da hadde hun gjort sine første spede forsøk på å komme seg ut av senga.

Et stort fatle er ikke noe å være redd for. Anja skryter av støtten det gir, også når hun ligger.

Klokka 13 på fredag ga hun opp forsøket på å spise en brødskive.
«Jeg har begynt å orke å spise så vidt det er,» forteller Anja.
«Jeg har vært oppe og prøve å stå, det gikk greit ei lita stund, men jeg har vært mye svimmel og kvalm,» forklarer hun.

Rørledningene er ikke lenger så dominerende i bildet som møter en ved sykesenga. Store deler av såret skjermes av en blå bag med borrelåser.
«Jeg får forstsatt mye smertestillende, og har fått meg fatle som støtter armen ganske bra,» sier Anja, som allerede har begynt å overraske seg selv:
«Jeg er mest redd for at det skal gjøre vondt, men hver gang går det bedre enn jeg hadde trodd,» forteller hun.

Det er ikke lenger de nye reservedelene inne i armen som dominerer smertebildet, men såret.
«Det er der jeg har vondt. Det er varmt og sprenger litt på fordi det er hovent,» forteller hun.
Smertepumpen tikker og går, noen veneflon er ikke lenger å se, men den er der.
«Jeg har en i tilfelle de trenger å gi meg ekstra væske, men ellers går det bra. Jeg har begynt å drikke en del selv,» beroliger Anja.

Spisingen går naturlig nok sakte, og to ristede halvskiver med syltetøy ligger overgitt til seg selv på nattbordet.
«Ei halv halvskive har jeg klart å spise i dag, og så spiser jeg litt suppe,» sier Anja i samme positive og beroligende tone.

Dette er en helt annen dame enn angstbunten som knapt orket å se Grey's Anatomy på tirsdag; Anja ser framover med konstruktivt pågangsmot.
«Jeg skal i gang med trening av armen. Fysioterapøyten skal hjelpe meg med å komme meg opp hver dag,» sier hun.

Anja er flink til å skjule hvor sliten hun faktisk er:
«Jeg skal støtte armen og slippe den mer etter hvert, pendle litt med den og bevege på den. Etter et par uker tror jeg at jeg skal klare det meste sjøl,» konkluderer hun på en god og positiv dag, den første på lenge.

(Jon Arne)

3 kommentarer:

  1. Du har en ståpåvilje som bare er imponerende. Godt å høre at det går fremover. Klem fra Catrine

    SvarSlett
  2. Vi hilser til dere! Vi følger nøye med på utviklingen. Det er så bra at du skriver så mye, Jon Arne!Klemmer fra Unni

    SvarSlett
  3. Følger med dere. Det er bra at det går sakte men sikkert framover. God bedring og god helg.

    SvarSlett