torsdag 26. januar 2012

Andre runde snart ferdig.

No er jeg snart ferdig med 2. runde med cellegiften.
Denne gangen har jeg tålt den mye bedre og jeg har no dei siste dagene økt dosen til full dose igjen. Matlysten er grei og jeg klarer å gjøre litt husarbeid, men blir fort sliten.

Til uka så får jeg hjelp til å vaske hus
Det er jo greit å få litt hjelp til dette når en ikke klarer så mye selv. Så hver mandag kommer det noen å vaske her hjemme hos oss. Så da får jeg sette familien i sving med rydding slik at det blir lett for den som skal vaske her å få vaska.

Den sistetiden har det vært mye sjukdom i heimen
Men heldigvis har jeg så langt sluppet unna. Og jeg håper inderlig at jeg slipper å bli syk. Kanskje er jeg så heldig å slippe unna.

Jeg er veldig spent 
Spesielt i tiden fremover. Det er så spennende å få vite hvor godt cellegiften har virket, jeg føler jeg meg ikke sykere og formen min er ok for det meste så da må det vel være et godt tegn på at det har skjedd noe. Jeg har også hatt det ganske greit psykisk også nå og det er godt. Godt å slippe å ha det vondt i hjertet og i tankene.

Jeg gleder meg over hvert lille fremskrit.
Jeg går jevnlig til fysio med armen min og den bli litt bedre for hver uke som går og jeg klare litt mere for hver uke som går, men fremskrittene er ikke store, så det gjelder å ha tålmodighet og ikke sette seg for høye mål. Og det viktigste er jo at jeg bruker armen til det jeg klarer å bruke den til.

Vår og Paris
Vi har valgt å bruke pengene vi fikk til bryllupet vårt til å dra til Paris. Vi gleder oss veldig alle man og ser frem til vår og tur til Paris. Vi skal til EuroDisney og kanskje blir det tid nok til å oppleve Parisby og Eifeltårnet. Vi gleder oss i allefall allemann. Og det er godt å vite at vi ikke skal reise alen og at vi skal reise sammen med et godt og trygt reisefølge. Godt å vite at en har flere voksne rundt seg.

mandag 16. januar 2012

Din dag

Jeg kan ikke huske å ha opplevd Anja så positiv og sterk.

En dag i eventyret. Ut av den truende hverdagen. Med alle sine kjære rundt seg. Mange som aldri har besøkt oss i Prinsdal. Anja har strålt, stått strakt, gått rundt og nydt sitt bryllup i lange drag. Med mange kilo over skuldrene.

Giftemålet har vært en opptur for Anja. En drøy uke uten cellegift, et fåtall medisiner, ikke tid til tanker om sykdom og usikre utsikter.

Det ble en dag som ikke kan overgås, men den har gitt minner, ny nærhet til den store familien, mange inntrykk å fordøye, taler og hilsener fra nære og også noen overraskende.

Vi sitter tilbake med en pakke som bør kunne gi nytt livsmot i de gode og onde dagene. De får en prøvelse å bestå den første uka, på cellegift for nye to uker samtidig som den nybakte ektemann er borte to halve uker på høgskolen.

Nå er alle taler, gaver og gode tanker mottatt og, det som kan, sortert. Minnene skal ordnes i lyd og bilde, og de som har gitt penger i gave skal vite de brukes til å skape minner, opplevelser for familien som må leve med engstelsen for en mamma som ikke har særlig utsikter til å bli frisk. Penger som blir brukt til å kjøpe de gode minnene alle fem skal leve videre med så lenge vi lever. Det er nok til å oppfylle drømmer. Mer enn nok.

Sender samtidig ut en foreløpig takk for de fine gavene og veloverveide gavekortene. Nå gleder vi oss til å jobbe med takkekortene.

tirsdag 10. januar 2012

Første cellegiftkur unnagjort - godt med pause.

Da har vi lagt bak oss 2011 og gått inn i et nytt år. Det er jo lov å håpe på at dette året vil bringe med seg gode nyheter. 

Nå har jeg vært gjennom den første runden med cellegift. Det har gått greit på et vis og jeg har kommet meg gjennom kuren, men det har vært noen tøffe tak. Det er ikke greit å få i seg 5 store tabletter hver dag morgen og kveld i to hele uker.

Dosen er rimelig kraftig og kroppen min begynte å reagere på den med kvalme og jeg mista mat lysten helt, men det gikk litt greiere når jeg gikk litt ned på dosen og gikk ned til 4 tabletter.

Nå har jeg friuken min, og skal også ha et par ekstra fridager på grunn av bryllupet, det er godt å være i god form til den store dagen. Jeg gleder meg veldig, og det har vært greit å ha noe å holde på med for å få tankene over på andre ting.

Jeg sliter mye med psyken for tiden og det er ikke alltid like lett å takle hverdagene. Men jeg får god hjelp på Ullevål til å finne ut av hvordan jeg skal takle dette på en best mulig måte. Jeg går på medesiner og de hjelper mye på slik at jeg skal klare hverdagen uten at den skal bli alt for tung.

Ellers begynner ting å falle på plass i forhold til hjelp utenfra. Det er greit å vite at det er noen der som kan stille opp når en trenger litt ekstra hjelp.