søndag 30. juni 2013

Det store i det små

Når man forsoner seg med at livet skal bli et helt, er ingen ting lenger små.

Takk til Brystkraft-gruppen, som fredag
tente lys for Anja i en liten kirke i
Kleinkirchheim under årets
Brystkraft-tur til Østerrike.
(Foto: Lill Thommesen)
Anja har hatt en våken kveld. Vi har snakket om små ting. Lest kommentarer fra bloggen og Facebook, og hun forteller litt om hvem som er hvem og hva. Det er rørende mange lys tent for henne der ute, og vi drukner i hjerter og klemmer.

Det er ikke bare å gi Anja en klem. Ikke fra så mange andre. Ikke så store klemmer som mange skriver om. Hun vil helst kløs på skuldre og legger. Se, dét er det ingen som skriver om!

I dag har Anja sluttet å spise fast føde. Hun prøvde seg på en tomatsuppe, men det ble ikke stort som ville inn. Men pæreis måtte hun ha. Bare mannen kunne «skrelle» den først. Nei til stivfrossen sjokoladetopp!

I går ble mannen kommandert hjemom. Hannah er blitt stor jente, og mamma kom på en fin gullring ho måtte få med en gang, en liten en som kanskje passer allerede.

Mamma fikk sette den på ringfingeren til sin eneste datter. Kanskje den ikke sitter skikkelig der ennå. Men på langfingeren, tenkte jentungen høyt, og som sagt så gjort. Der satt den fint.

I det hele tatt har eldste barnet vårt blitt mye mer ansvarlig og omtenksom de siste ukene, særlig de siste dagene. Moden. Mye stemmebruk, men plutselig lettere å få gehør når vi ber henne spare stemmen sin og ørene våre.

Og de som før var katt og hund, er blitt søster og bror i større grad. Det er godt å høre for ei som bekymrer seg for hvordan det skal gå når ikke mamma kan være der og si ifra.

Det er mindre enn to år mellom jenta vår og eldstegutten. Han er den stille og tenksomme typen. Han har evne til å være glad og spøkefull mellom alvorlige øyeblikk.

Han er av den holdning at han ikke skal forholde seg til det uunngåelige. Han forholder seg til at det må være en utvei, en løsning. Han er sint, men tar vare på sin integritet. Han vil bare bli hørt, og så går han videre.

Nå var det på tide for han å bli med hjem, fant han ut. Med hjelp av alle tiders naboer lot det seg gjøre også. Han kom fra teltleir på andre siden av landet til sovesal på ubestemt tid. Han trenger et døgn eller to hjemme for å la forsoningen synke inn.

Og Anja tar fortsatt hver dag som den kommer, slik hun nesten alltid avslutter et blogginnlegg. Det har ikke noen annen mening nå, selv om alt handler om medisinering, lindring, soving, lange-lange døser, tydelige skritt nærmere en velsignet utgang.

Det er ikke for ingenting presten leser i dåp og begravelse; «Gud velsigne din inngang og din utgang». Utgangen er allerede velsignet. Man lever så godt som et helt liv før man kan forsone seg med velsignelsen. Og når den kommer, ja da tar Anja den også.

16 kommentarer:

  1. Du skriver så flott Jon, jeg beundrer både deg og Anja. Dere er i mine tanker hele dagen, og om natten. Ber for at dere får en velsignet fin avslutning når den kommer.

    Stor klem til dere begge, og jeg kan klø litt Anja hvis hun klarer å kjenne det herfra.

    Bente

    SvarSlett
  2. Følger med dere, øm om hjertet og i stum beundring. Varme tanker sendes deres vei. Hilsen Britt

    SvarSlett
  3. Gud velsigne dere alle sammen! Klø Anja litt for meg ;-) Klem

    SvarSlett
  4. Jeg blir så rørt, du skriver så fint Jon, mange varmeklemmer og tanker, til dere <3 <3 <3 <3 <3

    Jeg klør varsomt på skuldrene dine, Anja !

    SvarSlett
  5. Så vakkert og ømt fortalt. Jeg ønsker dere fortsatt nære fine stunder, og at Anja blir kost og klødd masse med nå ved utgangen på livet.<3 Varme tanker sendes til Anja, Jon og barna deres.

    SvarSlett
  6. Så vakkert du skriver Jon !
    Tenker på dere hele tiden!
    Varme tanker til dere alle og klø Anja forsiktig og ømt fra meg <3

    Gode tanker fra meg
    Kristin Torvik

    SvarSlett
  7. Kjære Anja og Jon!
    Jeg har beundret Anja mang en gang for hennes kloke og sterke formidling av tanker og opplevelser. Men sannelig, det gjelder også deg, Jon. Jeg beundrer deres mot og kraft. Mine varmeste
    tanker til dere alle 5.

    Hilsen Brita

    SvarSlett
  8. Hei!
    Har smugtittet på bloggen deres lenge....trist lesing!!
    Kreft er noe INGEN burde ha befatning med! Når det er sagt, så er det jo dessverre ikke noe man rår over :(
    Dere er UTROLIG flinke å skrive, rørende & ærlig, og på en måte vi alle skjønner...
    Ønsker dere noen gode øyeblikk før hun drar...

    En del av en sangtekst sier: 'see u on the other side'

    Varme tanker
    Gunn

    SvarSlett
  9. Vondt å lese - men samtidig godt å vite at dere tar vare på hverandre. Fint at Anja selv kan bestemme hvordan hun vil ha det. Minnene om denne tiden vil være veldig gode å ta frem senere for dere som skal gå videre - jeg vet av erfaring. Tenker mye på dere alle. Varme tanker fra Jannetove

    SvarSlett
  10. En svensk sang kom til nytte for oss i en liknende situasjon:
    Rekna de lyckliga stunderna blott, och gløm dom som sorger dig gir. Gjøm alla soliga minnen du fått, och alt ska seg ljusare te.
    klæm og varme tanker til dere alle
    Tone Grete

    SvarSlett
  11. Evelyn K Bønke1. juli 2013 kl. 13:11

    Varme tanker til dere alle sammen <3 en kjærlig sammensveiset familie som gjør alt for at Anja skal ha det best mulig og det er godt gjort i en sånn vanskelig tid. <3 skjønner det blir umulig å gi klem fra oss alle, det holder at hun vet at hun er i tankene våre <3

    SvarSlett
  12. Guds hjerte vet vi ikke,
    men vi vet
    noe som overstrømmer oss
    som et regn over hendene.

    Hans øyne ser vi ikke
    men vi ser
    usynlig lys over alle ting
    som i sommernatten.

    Hans stemme hører vi ikke,
    men vi finner
    veier overalt og spor i hjertene
    og stier med lavmælt lys.
    (Rolf Jacobsen)

    Fikk assosiasjoner til dette diktet når jeg leste det du skrev her Jon Arne. Vi er mange som tenker på dere nå.

    Varme tanker og klemmer fra Ingunn

    SvarSlett
  13. Du skriver så fint om hvordan dere har det. Selv om det er vondt å lese er det også vakkert, fordi dere bruker tiden godt og har god hjelp. Her i Bodø skal de starte et Varde-senter som skal hjelpe kreftpasienter og pårørene. Leste i avisen at de også trenger frivillige, og jeg skal melde meg. Anja, du setter spor etter deg på mange måter og hos mange mennesker.

    Varme og styrke sendes fra Trine

    SvarSlett
  14. Mange varme, gode tanker fra Gunnhild Corwin

    SvarSlett
  15. Sender dokke varme tankar med dette diktet av Bjørg Vik;

    Vi vet et hus med lyse rom
    som ingen skal få lukke
    minnets rom er fylt med lys
    som ingen sorg kan slukke

    Vi har et sted med bilder i
    bak øyets klare hinne
    i hjernen og i hjertets vev
    der bor vårt felles minne

    Vi vet et liv som lever her
    i nervetråders spinn
    og folder ut en billedvev
    på veggen i vårt sinn

    Vi vet en brønn av sorg og savn
    men sorgen har en bunn
    fra den gror nøkkeroser opp
    som smil på tjernets bunn

    De bretter ut sin glede
    og strekker mange hender
    med skåler fylt av lys og ånd
    ved minners lange strender

    Vi vet en vårlig blomstereng
    med maigull og fioler
    som kjemper hardt mot skyggene
    og tror på hundre soler

    Jeg vet en tapper plante
    som trasset is og snø
    som strakte seg mot lys og luft
    og sådde tusen frø

    (tonesatt av Freddy Dahl/Anita Skorgan)

    SvarSlett