 |
| «Grunnen er at jeg venter» |
Da er det utrolig viktig å forklare hvorfor du gjorde det du gjorde. Fortelle at du ikke har det lett, og at det ikke er barnets skyld. Fortelle at du blir lett sint og irritert fordi du er lei deg og kanskje litt redd på grunn av sykdommen.
Slik har jeg det nå. Jeg blir sint, jeg kjefter og jeg eier ikke tålmodighet. Jeg er ikke meg selv. Grunnen er at jeg venter, venter på svar på forrige CT, venter på svar som har alt å si for resten av mitt liv. Om medisinen har virket og at jeg får mer tid å leve.
Det er umenneskelig å gå rundt og vente slik, det skulle ikke vært lov. Og ikke er det rettferdig. For hvem hadde klart å være sitt vanlige jeg under slike forhold? Hadde du kart det? Nå håper jeg bare denne uken går fort.
Tenker på deg Anja <3.
SvarSlettSå fint at du klarer å sette ord på følelsene dine for barna. Det betyr nok veldig mye. Er så stolt av deg ennå jeg ikke kjenner deg annet enn gjennom her. Din mestring i en ekstrem livsituasjon -og evnen til å formidle. Alt godt til deg og familien.
Klem fra brystkraftsøster.
Det er umennesklig å måtte gå sånn resten av livet. At man skal ta ct, mr, ultralyd hver tredje måned og så vente på svar. Livet er en berg og dalebane. Hvordan klarer man å være seg selv. Merker det selv også, selv om det er mamma som er syk. Stadig er det nedbrytende nyheter, og til tider vanskelig å holde motet oppe. Man må ha lov til å reagere litt og det er forstålig, selv om det nok skaper litt uhygge og frustrasjon.
SvarSlettJeg ønsker dere lykke til og håper du får de nyhetene du ønsker :)
Ann Kristin
Kjære Anja! - nei jeg hadde ikke klart å være vanlige under slike forhold, det vet jeg. Og som du sier, det går som regel ut over de en står nærmest og er mest glad i. En vanlig menneskelig reaksjon i alt det du går igjennom tenker nå jeg. De nærmeste tilgir og forstår, når de får forklaring, det er jeg sikker på.
SvarSlettDet går jo ut over hele familien å måtte vente på svar på disse prøvene. At det hele føles urettferdig, og er urettferdig, ja det tror jeg det er mange som er enige i.
Tenker på deg, føler med deg og dine! Klem fra Ingunn