fredag 9. juli 2010

Første dag med cellegift og ei stri tørn :(

I går var dagen kommet for første cellegift-kuren. Det var litt skummelt å tenke på at masse sterke stoffer skulle sprøytes inn i korppen, min. Det var også ekkelt å tenke på alt som det kom til å føremed seg. Var godt å gå en tur innom jobben først og få snakka litt med kolegane mine og treffe noen av barna. Fikk tankene bort fra det som skulle skje. Fikk en kjempeflott gave av jentene på avdelingen min - dere er goe dere to :) kommer til å savne dere når jeg skal være borte så lenge. Men dette skal gå bra og jeg skal vinne denne kampen :)

Dagen startet med blodprøvetaking og samtale med sykepleier. I samtalen fikk jeg vite mere om forskningsstudiet, siden dette er et åpent studie, fikk jeg allerede da vite at jeg ikke får Avastin, den ekstra medesinen, det var 50 % sjanse at jeg kunne få den, men det er kanskje like greit? Jeg får like godt behandling og oppfølging.

Cellegiften jeg får heter FEC- 100 og er en kombinasjonskur som består av tre cytostatika - for den som forstår det. Poenget er at en da skal kunne anrgipe kreftcellene på ulikemåter som gir en størst mulig effekt. I første omgang skal jeg ta dem fire ganger med tre ukers mellomrom.

Så kl 14.00 i går fikk jeg satt kanylen i, og så var vi i gang. Det hele tar ca. 1 time, fordi jeg får saltvann mellom de uklike medesinene. Det gikk ganske greit og det var ikke no ubehagelig i det hele tatt.

Etterpå fikk jeg reise hjem. Men først måtte jeg innom apoteket og hente en haug med kvalmestillende medisiner. Skjønte etter hvert hvorfor jeg skulle få bruk for dem ja.


Etter at jeg kom hjem følte jeg meg i ganske god form et par timer. Da fikk jeg slappa av litt, men jeg hadde ikke no særlig matlyst. Plutselig kom kvalmen over meg, og da var det bare å fly på do.

Trodde ikke det skulle bli så ille, men det ble det. Jeg spydde som bare det. I starten hvert tiende minutt. Kjempe ekkelt :( fikk i meg litt vann mellom kulene. Det blei ei stri tørn noen timer og det hjalp jo heller ikke å ta tabletter, fordi dem ikke fikk tid til å virke. Hadde fått noen stikkpiller også, dem hjalp litt, og da roet det seg litt. Det ble lengre og lengre mellom hver spykule og jeg fikk sovet litt mellom slaga. Til slutt fikk jeg i meg en tablett som jeg fikk beholde så lenge i magen at det hjalp. Så i halv tretiden i natt sovnet jeg endelig og fikk sove frem til morgenkvisten. I dag føler jeg meg mye bedre. Er selvfølgelig ganske sliten, men jeg har fått spist og drukket litt i mange og små omganger. Så satser vi på at jeg klarer å holde spyingen unna.

2 kommentarer:

  1. Tøffe du syste so ditte går bra... Tenke masse, masse på dej må vete... Gleda mej til snart å sjå dej igjen og gi dej en gooode klem. Skal bli kjekt å ha besøk ta Hannah og Simen, gjett om vi skal kose oss ;-) Torfinn og Anne-Viktoria he allerede lagt masse plana for ka vi skal finne på når dei e hær ;-)
    Gooooood klem fra lisjesystå ;-)

    SvarSlett
  2. Monica Kristiansen9. juli 2010 kl. 20:27

    Hei Anja, det var ikke noe særlig å høre at du har blitt dårlig, og lese at du blir så dårlig av medisinene. Ønsker deg all lykke til med behandling i tiden som kommer nå! Stor klem fra Monica og Gabriel.

    SvarSlett