fredag 8. mars 2013

Du skal ikke være redd



Det forrige blogginnlegget mitt ble tatt godt i mot av det fleste, og jeg er rørt over alle gode ord og all støtte jeg fikk.

Døden er et vanskelig tema, og ikke alle syns det er passende å snakke om, og ofte er det redselen for døden som er grunnen.

For meg har det vært viktig å få vite. Få vite mere om det som kommer og hvordan er tiden før døden. Dette blogginnlegget vil handle om døden, og vil du ikke vite, så trenger du ikke lese mere.

Man får som regel tid til å forberede seg på døden når man vet at en er alvorlig syk, og man vil kjenne det på kroppen at den blir svakere.

Jeg var redd for døden, men det var før. Det var før jeg fikk vite om hva som skjer når man nærmer seg døden. Heldigvis var jeg så heldig at jeg traff mennesker som tok seg tid og hørte på meg, og ga meg svar på det jeg lurte på. Jeg sa jeg var redd, og at jeg ville vite. 

«Hvordan er det å dø? Vil jeg ha det vondt? Kommer det til å ta tid?»

Så fikk jeg svar; Du skal ikke være redd for at det skal gjøre vondt for du får medisiner, ja for det meste vil du sove. Kroppen er på en måte utenfor. Og så er man våken innimellom. Man trenger heller ikke mat når man skal dø, heller ikke intravenøst. Det er mange pårørende som tror at man da sulter ihjel, men det gjør visst vondt verre å få tilført kroppen næring da.

Men det er viktig at man fukter munnen og gir godt munnstell. Det er ingen som vet hvor lang tid døden tar, det kan ta alt fra dager til uker.
Det er en spesiell ro rundt den som skal dø, og som regel bare «sovner» man. Så er livet over.

«Hvor skal jeg være når jeg dør?» tenker mange. På sykehus? Hjemme?

Hospice Lovisenberg er et flott sted å være den siste tiden. Der har de lang og god erfaring med det å ta være på pasienter og de nermeste i den siste tiden. Og selv vil jeg dit når den tid kommer.

12 kommentarer:

  1. Kjære Anja!

    Sterke,flotte ord fra en sterk, flott gladiator!
    Jeg er kjempeimponert over alt du makter å formidle.
    Alle mine gode tanker går til deg!!

    klem fra Brita

    SvarSlett
  2. Det eneste vi vet om livet er at vi skal dø en gang. Men det er vondt å måtte forsone seg med at det skjer midt i livet. Håper du fortsatt får mange gode dager, uker, måneder og år. Ønsker deg styrke og kraft til å stå i mot lenge!! Takk for at du deler, takk for din åpenhet om vanskelige ting.

    SvarSlett
  3. Sterkt Anja og det bringer meg tilbake til september i fjor da jeg mista min unike mamma. Alt var så fredlig, ingen vondter og plutselig så sovna hun inn. Det er forferdelig og brutalt og miste noen du elsker så høyt, men etter å ha vært med mamma på reisen så er ikke jeg redd for døden lengre! Jeg savner mamma så det gjør vondt inn i beinmargen, men det faktum at døden ikke var noe vondt for mamma holder meg oppe!
    Det er vondt at du er kommet dit hvor du må tenke på døden Anja, men jeg er så stolt av deg for alt det du har utrettet! Du er et stort forbilde for meg med din åpenhet og ærlighet! <3
    Stor klem til deg Anja, utrolig glad i deg! <3
    Anita

    SvarSlett
  4. Vanskelige tanker som er veldig viktige å tenke Jeg er heller ikke redd for døden - ikke etter at jeg har vært til stede der personer har forlatt verden av kreft. Godt at du har tenkt over hvordan du selv vil ha det til sist - det gir ro, verdighet og smertelindring. Klem gode du - og takk for at du setter ord på alle disse tankene. Klem Jannetove

    SvarSlett
  5. Takk alle dere for så mange flotte ord. Jeg blir rørt over alle de fine tilbakemeldingene. Jeg prøver å sette ord på tema som mange tenker på. Og det hjelpe også meg å få satt ord på vanskelige tanker. Det betyr også mye for meg at jeg også er til hjelp for andre. Takk <3

    SvarSlett
  6. Hei Anja,

    Jeg er litt ny på blogginnlegg, derfor har jeg ikke svart deg her før, men på Brystkraft siden :)Jeg leser bloggen din hver gang jeg ser du poster i Brystkraft og liker temaene du tar opp. Jeg har selv spredning og tenker nok litt mer på døden enn den gjennomsnittet, men ikke bare min egen, også til de rundt meg.

    Livet er skjørt, det er det for alle, også de uten kjipe diagnoser.

    Jeg tror livet blir litt enklere hvis en ser litt på døden også.Hvis en kan planlegge litt så blir det iallefall for meg litt mindre skummelt.

    Klem fra Birthe


    SvarSlett
    Svar
    1. Helt sant det Birthe. Det er litt skummelt med det som man ikke vet så mye om. Men etter at jeg fikk snakket om døden og fikk vite mere om den så er jeg ikke redd for den lenger. Og det er viktig at en har snakket om døden og hvordan man vil ha det den siste tiden sammen med sine nærmeste. Jeg tror det da også blir lettere å takle for de som skal hjelpe og være rundt en når den tid kommer.

      Slett
  7. For en sterk blogg du har!
    Fant bloggen din når jeg søkte opp "bukspyttkjertelen ble borte" - etter at jeg og min far snakket om min gammelonkel som det ble oppdaget at bukspyttkjertelen holdt på å forsvinne.. Så jeg skulle søke opp om noen andre hadde opplevd dette, og få mer kunnskap om det. Og da kom jeg over bloggen din, og blir helt lammet egentlig.. Sittet å lest litt her nå, og at du fortsatt blogger og forteller verden om sykdommen din og alle tanker og følelser omkring det - det er så sterkt!!

    Mange styrketanker til deg!!

    SvarSlett
  8. Kjære Anja :-)
    Du fortsetter å imponere meg med ditt mot, din styrke og din tapperhet!
    Klem Heidi <3

    SvarSlett
  9. Det er tøffe temaer du skriver om! Stå på, selv om det er tøfft å skrive om den grusomme kreften, så får du bearbeidet mange vonde opplevelser, samtidig som du gir andre et innblikk i hva det vil si å leve med kreft. Jeg har mistet en mann til kreften, og nå har min nye mann også fått diagnosen. Det er grusomt å ikke kunne gjøre annet enn å se på at kreftene og kiloene forsvinner...

    SvarSlett