Prøve seg fram, prøve seg tilbake

Fikk lov å reise hjem på permisjon i helgen. Jeg gledet meg til å være hjemme sammen med familien, men gruet meg til hvordan jeg skulle klare meg.

Fredag var jeg bare hjemme noen timer, og klarte å formulere det som at jeg skulle «hjem» til sykehuset for å sove.

Lørdag dro jeg hjem på formiddagen, og hadde bestemt meg for å overnatte. Da fikk vi pyntet til advent i stua. Det ble ikke sen kveld for noen. Jeg håpet sengen skulle bli god å ligge i med nyoperert arm, men det verket andre steder i kroppen på grunn av de nye medisinene. Da jeg våknet var jeg helt klar for å bli pasient på heltid igjen.

Framskrittene er der, men de er små. Det verste er å være sliten hele tiden. Nå er det ikke lenger så mye snakk om å skrive meg ut til å reise hjem. Det er mer snakk om eventuelt opphold på rehabilitering. Jeg vet ikke om jeg er så glad for det, men det kan være en grei overgang, både for meg og for de der hjemme.

Nå er det bivirkningene som kommer og går. Ellers har jeg heldigvis ikke smerter, ikke engang i den opererte armen. Neste stopp tannlege. Når han har gjort sitt, kan jeg begynne på den nye medisinen som styrker skjellettet.