Anja ligger ikke i sengen sin. Hun smiler og spøker, går og går, eller sitter og ler. På to dager har hun hatt besøk av hele familien pluss svigermor og lillesøster.
«I dag har jeg kledd på meg helt selv,» sier Anja.De to siste dagene har det vært mange møter med leger og fysioterapeuter. På torsdag begynte tingene endelig å falle på plass.
Også sykepleierne har kommet med forandringer.
«Jeg skal fjerne smertepumpen i morgen, og har begynt å klare mye selv. Jeg kan kanskje dra hjem på permisjon lørdag,» oppsummerer Anja, og gleder seg så skyggene krymper.
«I dag er jeg sliten, men jeg har jo vært våken i hele dag,» sier hun menende.
«Jeg gruer meg litt til hverdagen, og til stingene må fjernes, men det virker som at jeg skal få hjemmesykepleier når jeg kommer hjem til å hjelpe meg på morgenene,» forteller Anja lys i stemmen.
Medisineringen faller også på plass. Det var først snakk cellegiftkur med to tabletter daglig to uker på og en uke av, enten livet ut eller til den ikke virket lenger og de måtte finne på noe annet. Legen måtte diskutere mye fram og tilbake med seg selv for å forsøke legge til rette for julefeiring og bryllupet.
I dag er en bedre løsning på plass.
«Jeg har begynt på en ny type hormonbehgandling i dag, og skal også få en annen behandling, som kan forsterke skjellettet, men før det må jeg gå til tannlegen for å se om noe skal gjøres med tennene,» forteller Anja.
«Det er den beste behandling han kunne komme på nå. Cellgift blir satt på vent inntil videre,» konkluderer Anja fornøyd.
Godt å se ditt herlige smil og at det meste nå kommer på plass igjen etter operasjonen.
SvarSlettGodt å føge med dere på bloggen.
Alle gode tanker til deg og familien.
Klem fra Brita