onsdag 6. mars 2013

Kreftens gladiatorer

Hvorfor blogger så mange om sine liv som kreftpasient flere år etter at de er kurert? Som om ingen lever med kreft i dag og ingen dør av kreft.

Amasonene var beryktede bue-
skyttere, og de fjernet høyre pupp
for å få fri bane for buestrengen.
På tirsdag da jeg var på Lovisenberg på treff, snakket vi om døden. Ja, for alle vi som er der på tirsdager har kreft, og vi blir ikke friske. Alle sammen av oss veit at vi skal dø snart, og at vi ikke har mye tid igjen. Alle vi som er der på tirsdager kommer dit i taxi, for vi klarer ikke komme oss dit på egenhånd, og ikke klarer vi å komme oss hjem selv heller.

Så var det tilbake til døden, da. Hvordan tror folk det er å leve slik? Vite at ingen lege eller noen medisin kan gjøre deg frisk? Tror du vi sitter og depper? Tror du vi sitter og synes synd på oss selv og sier at livet er urettferdig? Joda, noen av oss gråter innimellom, og noen av oss ser slitne ut, men klager gjør vi ikke. Men vi forstår, vi forstår hvordan de andre har det. 


Vi kan også forstå at en som er blitt frisk klager over at den nye rekonstruerte puppen gjør litt vondt, eller at arret er litt skeivt. Det er også forståelig med et jubelinnlegg når du runder fem år siden du ble erklært frisk. Men man glemmer da ikke i fem samfulle år å skifte navn på bloggen; «mitt liv som kreftpasient».

Husk, det er fremdeles mange som dør av kreft. Også av brystkreft. Dessverre overdøves alvoret av de kurertes mishagsytringer om pupper og rekonstruksjon.


Mens dagens kreftpasienter kjemper en ujevn kamp, som gladiatorer som hilser cæsar: «vi som skal dø hilser deg».

7 kommentarer:

  1. Anne Karine Rostad7. mars 2013 kl. 09:04

    Kjempeflott innlegg Anja, styrkeklem <3

    SvarSlett
  2. Unni Bævre Dyrhaug7. mars 2013 kl. 09:22

    Meget godt skrevet Anja. Klem

    SvarSlett
  3. En fin påminnelse i dagens "de fleste overlever" boble. Vi er mange som ikke har mer enn livsforlengelse, og ikke vet vi hvor lenge det virker heller. Og folk dør innen alle diagnoser.
    Hilsen en Ole Martin, en nyrekreftpasient.

    SvarSlett
  4. Så bra du skriver, Anja♥ Klem

    SvarSlett
  5. Flott skrevet, Knut. Har erfart at sykdom er noe man ikke kan kontrollere. Min svigeinne døde av brystkregt 44 år gammel. Min kone døde av lungekreft 59 år.Min samboer døde av hjertestans. Også 59. Stå på Knut! Du greier det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott at du kommenterer bloggen min Odd. Men dessverre heter jeg ikke Knut men Anja.

      Slett
  6. Kjære Anja.

    Gjennom bloggen gir du så mye til så mange. Jeg tror du gjør oss klokere, mindre redde på egne vegne - og kanskje mindre engstelige for å være til stede for alvorlig syke? Takk, og varme tanker!

    Hilsen Britt

    SvarSlett