søndag 24. mars 2013

Valgets kvaler

Nå er jeg sliten og litt lei. Den nye cellegiftkuren begynner å vise sitt sanne jeg.

Skal jeg hoppe av nå?
De første dagene merka jeg ikke noe bivirkninger av doxorubicinen i det hele tatt, og trodde at dette skulle bare være lett. Men etterhvert som dagene har gått er formen bare dalende, og jeg har bare mest lyst til å gi opp hele behandlingen.

Jeg merket smertene først fredag kveld. Det er mest ledd- og muskelsmerter og vondt i hodet. Det har bare økt på siden. For første gang på lenge tar jeg ekstra smertestillende. Det virket ikke som at noe hjalp i dag morges, så vi ringte Kreftsenteret på Ullevål. Det beste var visst å kombinere paracet og ibux. I tillegg til mine faste, sterke smertestillende medisiner.

Har jeg nådd bunnen nå, eller blir det enda tyngre? Jeg håper selvfølgelig at bivirkningene nå er på det sterkeste, og at det bare går oppover igjen heretter. Heldigvis har jeg jo «fri» hele påska, og god mulighet til å komme meg opp igjen, men hva når jeg skal ha giften hver uke?

Jeg vil så gjerne være tøff og si at dette skal jeg klare. Jeg vil jo ikke si nei til noe som kanskje virker og gir meg mer tid, men er det rett at jeg skal ha det vondt, være utilpass og ikke nyte den stunden jeg har igjen?


Valget er mitt, og jeg kan si nei. Et nei fra meg, så er det stopp. Alt er mitt valg. Jeg velger å prøve, og jeg velger å håpe. Klamrer meg fast til et siste lille håp om at cellegiften virker, men det koster. Jeg prøver så godt jeg kan å være sterk, å tåle all smerte og akseptere at jeg ikke orker det samme nå som før.

7 kommentarer:

  1. Du tar opp personlige og sårbare temaer her på en utrolig tøff måte, all ære til deg for at du lar oss få litt innsyn i livet ditt. Hadde du ikke gjort det, er det mye jeg ikke hadde visst, og mange situasjoner jeg derfor hadde taklet helt feil. Takk for lærdommen!

    Jeg håper og ber om at smertene du nå opplever er raskt forbigående, og at du nå får en god natt søvn!

    Hilsen fra Linny

    SvarSlett
  2. Et tøft valg Anja - et valg som er veldig vanskelig å ta. Bare du selv kan kjenne på hva som er rett for deg. Uansett hva du velger så håper jeg at disse smertene drar sin vei og at dagene dine blir gode. Skulle ønske jeg kunne blåse bort alle dine plager - det kan jeg ikke - men mange klemmer får du iallefall. Klem jannetove

    SvarSlett
  3. Jeg heier på deg og håper at du får gode dager fremover. Leser bloggen din fast og takker deg for din ærlighet,stå-påvilje og mot. Som mamma selv,kan jeg ikke forestille meg hvordan du må ha det mtp familien din,som frisk,håper jeg at jeg aldri får oppleve det du går gjennom. Jeg er glad ingen vet fremtiden.... Stå på,Anja,du SKAL OG MÅ BLI FRISK!

    SvarSlett
  4. Tenker på deg Anja <3 <3 <3

    Ann Karin

    SvarSlett
  5. Kjære Anja. Jeg må si til deg at du er utrolig tøff, du tar stadig vekk opp vanskelige temaer og skriver de på en utrolig fin måte. Jeg må si det får meg til å tenke på hva jeg selv ville ha gjort og det er bra for vi må alle ta noen tøffe valg på veien. Men forstår og at det er vanskelig å velge. Skal du satse på at cg virker og bare bli mer og mer sliten, eller skal du hoppe av ?? Hopper du av så kan du leve resten av livet å ha en god livskvalitet!! Ikke noe enkelt valg å ta, så jeg forstår at du har mye som surrer i hodet nå Anja.
    Vi tenker på dere, snakker om dere og tenner lys for dere hver dag, skulle ønske det var noe vi kunne gjøre for dere. Vær ikke redd for å be oss om hjelp om dere trenger det. Du vill alltid være mitt store forbilde nettopp fordi du er deg selv, du er tøff, har en ståpå vilje som er unik og du skriver så ærlig om deg selv.
    Hjerteklem Guri

    SvarSlett
  6. Kjære Anja!

    Jeg håper og ber om at bivirkningene nå har nådd sitt verste og at cellegiften hjelper deg på fote igjen, og at du får noen fine
    påskedager. Beundrer deg for ditt mot.

    God påske til hele familien!

    Klem fra Brita

    SvarSlett
  7. ....du er et utrolig menneske ,ed et stort mot- måtte dine plager lindres go det hele gå bedre! varme tanker og stor beundrer av deg, hilsen Gry Øverby

    SvarSlett