En god start

Cellegiften ser ut til å vente med å knekke meg denne gangen. Våger meg på et lengre hjemmebesøk.

Denne skulpturen pryder en
nisje i korridoren i tredje etasje
på Hospice Lovisenberg.

Da var det helg. I går fikk jeg min andre dose av doxorubicin, og formen er ganske så bra i dag. De siste dagene har jeg ikke orket å gjøre mye, men i går og i dag har formen vært ganske så bra.

I dag har jeg klart det meste selv, og jeg føler at formen er såpass grei, at jeg valgte å dra på permisjon hjemme i helgen. Jeg har jo lyst til å være mest mulig sammen med familien, så valget var ikke så vanskelig.

Før jeg dro i permisjon fikk jeg vite at jeg skal stå fast på Fragmin sprøyte. Det er fordi jeg ikke er så aktiv som før, og risikoen for blodpropp øker. Siden jeg ikke har to friske armer, klarer jeg ikke stikke meg selv. Jeg hadde vel fått det til på et vis, men egentlig er jeg litt for pysete.

Mannen min fikk et lite kurs før vi dro. Han fikk satt dagens sprøyte, og det gikk veldig fint. Jeg kjente ikke noe. Litt rart med disse sprøytene; noen ganger svir det som bare det, og andre ganger kjenner jeg ikke noe.

Vi har ikke lagt noen planer for helgen, vi får se hvordan formen min blir, men det hadde vært greit å komme seg en liten tur ut.