tirsdag 26. juni 2012

Aldri så galt

Denne gangen har jeg havnet i et ganske givende miljø på Ullevål.

Dagene på sykehuset går sin gang. Antibiotikaen har endelig begynt å virke, og blodverdiene er så og si normale. I kveld får jeg gå over til antibiotika i pillefrom. Godt er det å endelig får ut wap-nålen etter å ha hatt den i over en uke nå.

Jeg er også i full gang med strålingen av hodet mitt, og hittil har det gått greit uten noen særlige bivirkninger. Er en litt merkelig opplevelse. Når jeg får stråling mot hodet, oppfatter hjernen det som blinkende lys. Ikke alle opplever det samme, men det er visst ganske normalt.

De siste dagene har jeg fått økende smerter i bekkenet mitt, og nå har de bestemt seg for at jeg også skal få stråling mot bekkenet og kanskje korsryggen fra og med i morgen. En kan jo ikke bestråle hele kroppen på en gang, en får ta så mye en kan samtidig. Jeg må nok belage meg på at jeg blir rimelig trøtt en stund fremover.

Her på Ullevål treffer en på mange mennesker, og det har vært hyggelig å komme i prat. Litt sykdomssnakk blir det både på godt og vondt. Det er godt å få snakket med mennesker som er i samme situasjon og vet hva man går igjennom og som man kan dele erfaringer med.

Jeg har også hatt en opplevelse der jeg i en samtale med en pårørende har sagt ord som har betydd mye og forandret hennes hverdag. Hun og jeg sanket sammen en kveld da hun var veldig lei seg fordi mannen hennes var så syk.

Dagen etter samtalen kom hun og taket meg for det jeg sa og fortalte at mine ord hadde betydd så mye for henne. Hun klarte da også etter at vi snakket sammen å bevilge seg tid alene for seg selv utenfor sykehuset uten å ha dårlig samvittighet. Det at jeg fikk slike tilbakemeldinger fra henne, gjorde meg så rørt at jeg måtte tørke noen tårer.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir her på Ullevål, men jeg holder ut her. Jeg har et fint opphold her denne gangen, og det er mange hyggelige mennesker å snakke med, også noen pasienter rundt min egen alder.

Nå skal jeg ut i luften en tur og kjøpe garn til å få heklet meg noen luer. Kan være greit å ha noen nå når jeg ikke har hår på toppen. Det beskytter jo mot sol, og så føler jeg meg ikke så veldig naken.

4 kommentarer:

  1. Bra med noen sneisne heklete luer, mot solen! Du blir så fin:)
    Du er så god, Anja, du skriver så innsiktrikt og klokt. Kan tenke meg du er til stor hjelp med ditt gode vesen og empati for andre ♥ Godt å ha noen og dele tanker med.
    Ligger du på enerom?

    Husk jeg er med deg i tankene mine.
    Holderrunddegklemmer ♥

    SvarSlett
  2. Du er en tøff dame, stå på! En tøff tid for fam. også, men "heldigvis" er ferie fra skolen så de kan få noen gode dager sammen med deg når det passer. Tenker på dere. Hilsen Kari og Willy

    SvarSlett
  3. Nok en gang viser du styrke overfor deg selv og andre, du er helt utrolig!
    Tenker på deg :-)
    Klem Heidi <3

    SvarSlett
  4. Hei Anja

    Takk for hyggelig selskap på Ullevåll og skal følge med på bloggen din ;-)

    Jeg håper Louisenberg blir bra på tross av senebetennelsen.

    Stor klem Anne Lene

    SvarSlett