søndag 27. juni 2010

Sånn er det bare.

Dagen i dag er egentlig fin. Tenker egentlig ikke så mye på at jeg er syk i dag. Har prøvd å holde fokuset borte fra det. På fredags kvelden var jeg bare lei meg, sikkelig lei meg og syntes at alt var skikkelig urettferdig. Hvorfor? Hvorfor akkurat meg? Men det hjelp å få gråte ut - gråte ut alle tårene og slippe ut alt jeg hadde prøvd å trenge unna - da var det godt å ha en armkrok. Etter på følte jeg meg litt greiere.

Helgen har gått med til ungene og husarbeid, litt shopping og prøve å finne igjen stua under all klesvasken.
De to eldste skal reise til farmortil uka. Det kommer til å bli ganske stille her da med bare lillegutt igjen her. Han har blitt syk igjen - feber og ikke helt seg selv. Håper han kommer seg fort denne gangen også slik at han kan tilbringe dagene i barnehagen.

Neste uke er vel den siste uken jeg har igjen før alt starter, men det orker jeg ikke tenke på. Nå skal jeg bare slappe av og nyte de "siste dagene" før alvoret begynner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar