lørdag 24. september 2011

Biopsi er ikke for pingler . Samtale med legen på sengeposten.

I går var jeg inne på Ullevål for å ta biopsi av skulderen min. Jeg reiste inn kvelden før så jeg skulle slippe alt stresset på morgenen for å komme meg dit. Det var greit nok å få en natt på sjukehuset, men jeg sov ikke no særlig, men litt fikk jeg jo sovet. Jeg rakk så vidt å ta en dusj før en portier kom for å hente meg. Han henta meg vist litt for tidlig, for ingen på avdelingen vist om at jeg hadde dratt. Og ikke rakk jeg å spise frokost heller. Men heldigvis hadde jeg noen havrekjeks i sekken så jeg fikk jo meg litt mat.
Da jeg kom opp på avdelingen ble jeg møtt av en sykepleier som sa at dem skulle ta biopsi av ryggen min, da blei jeg litt nervøs, fordi jeg hadde jo hørt at det bare var fra skulderen dem skulle ta - etter at sykepleier, radiolog og lege hadde snakket sammen en stund bestemte dem seg for å ta prøve av skulderen allikevel.
Når dem skal ta prøver av beinet i skulderen gir dem først lokalbedøvelse før dem fører en hul "nål" inn i skulderen. Når dem har kommet inn til beinet blir nålen banket inn i beinet, så skrur dem nåla et par runder rundt og så henter dem ut en liten bein bit. Hardt og brutalt.
Jeg kjente ikke så mye av selve inngrepet, men kroppen min reagerte med lav puls helt ned til 40 og jeg holdt på å besvime et par ganger. Jeg ble også veldig kvalm.
Jeg fikk intravenøsveske og litt adrenalin rett i blodet. Dem måtte gå sakte frem og det tok litt lengre tid. Jeg var inne over to timer. Jeg var veldig trøtt etter på, men jeg kjenner ikke så mye smerter i skulderen, er bare litt numen. Alt som vises i dag er en liten "prikk" midt på skulderen.
Etter på ble jeg kjørt opp på sengeposten og ble der en liten stund for å komme meg litt og få meg litt mat.

I går hadde jeg også en samtale med legen min. Han er veldig hyggelig og vi hadde en fin samtale. Og utifra undersøkelser som er tatt så gir legene meg ikke no håp om at dette ikke er no annet en spredning av brystkreften. Det er tøft å forholde seg til dette men jeg prøver å holde motet oppe så godt jeg kan. Han sa at han syns at jeg var flink til å fokusere på det positive og ikke tenke negativt.
For meg er det er viktig å fylle dagene med positivt påfyll og fokusere på at man skal ha et godt og innholdsrikt liv tiltross for at man har en alvorlig sykdom.
Og det er jo godt for meg å vite at jeg får topp ekspertise og topp behandling her. Og som legen sa: Her skal det ikke spares ei krone. Du kan bare slappe av og leve livet så skal vi ta oss av det medisinske.

På mandag skal jeg inn å ta CT for å utelukke at det er spredning til indre organer. Og jeg håper at dem ikke finner noe der. Men nå skal jeg bare nyte helgen og kose meg hjemme sammen med mine kjære.

1 kommentar:

  1. Kjære, tapre Anja. Til tross for smerter og vonde undersøkelser, har du gnist og energi til
    utførlige og positive meldinger på din blogg.
    Jeg beundrer deg voldsomt for din styrke, og det er den som gir deg krefter til å sloss.
    Alle gode tanker til deg!! Hils familien.
    Klem fra Brita

    SvarSlett